Hjem > Hvem er vi? > Hvem er vi?

hvem er vi?

Mål og målgruppe

Senter mot seksuelle overgrep er et støttesenter for menn, kvinner, gutter og jenter som har opplevd seksuelle overgrep, enten som barn eller voksen. Vi har også tilbud til pårørende og partnere til de som har vært utsatt for overgrep. Senteret driver forebyggende arbeid gjennom undervisning i ungdomsskoler, og det er etablert en kompetanseavdeling ved Senteret, som skal sørge for undervisning og veiledning til samarbeidende instanser.

Senter mot seksuelle overgrep i Telemark er en trosmessig og politisk nøytral stiftelse som drives med støtte fra kommuner i Telemark, fylkeskommunen, Helse sør-øst og statlige midler.

Vi er et lavterskeltilbud, som betyr at det ikke er nødvendig med henvisning fra andre instanser for å bruke oss. Det skal heller ikke være lang ventetid for å få timeavtale, og tilbudene er gratis.

Vedtektene til stiftelsen sier følgende om vår virksomhet:

"Senter mot seksuelle overgreps formål er å gi seksuelt misbrukte og krenkede menn/kvinner og barn og deres pårørende støtte og veiledning. Senter mot seksuelle overgrep skal gjennom ulike aktiviteter bidra til at brukerne finner sitt egenverd ved hjelp til selvhjelp.

Senteret skal bidra til å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Dette skal skje gjennom utadrettet virksomhet som foredrag, undervisning, veiledning, bruk av media og gjennom holdningsendringer via brukerne på senteret."

Vi er medlem av FMSO -paraplyorganisasjonen til landets sentre.

 

Hjelp til selvhjelp

Vårt menneskesyn bygger på prinsippet om at evnen til å heles etter seksuelle overgrep ligger i personen selv. Vi gir den utsatte støtte til å bearbeide overgrepene, og bli klar over hvordan de preger livet i dag. Den enkelte bestemmer selv tiden de trenger. Vi ser på seinvirkninger av overgrep som nødvendige overlevelsesstrategier som en gang ble brukt for å mestre en uholdbar situasjon. 

"Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne resurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den rettning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv" (Nasjonal plan 2006, IS- 1212).

 

Anonymitet

Vår erfaring er at mange som har opplevd overgrep ikke ønsker at andre skal vite at de går her. Derfor har vi en regel på at ansatte ikke hilser på brukerne ute, hvis ikke brukeren hilser først.

Det er lov å ringe anonymt til Senteret. Det føres ikke journaler ved Senteret. Det du deler med oss, blir ikke nedskrevet eller arkivert. Vi fører statistikk over antall, brukere av de ulike tilbudene, men disse er ikke knyttet opp mot navn eller andre gjenkjennende opplysninger. 

Taushetsplikt

De ansatte ved Senteret har ordinær taushetsplikt likelydende forvaltningslovens § 13.

For den enkelte bruker og brukerne i mellom, fremhever vi holdningen om at her snakker vi til hverandre og ikke om hverandre.

Uavhengig av taushetsplikten har vi meldeplikt til barnevernstjenesten og avvergeplikt til politiet om vi gjøres kjent med overgrep mot barn. Mer om dette finner du under fagstoff eller ved å trykke her.

 

Egenerfaring

Det er et krav i Senterets vedtekter at minst halvparten av de ansatte skal ha vært utsatt for overgrep selv, eller være pårørende til utsatte. Dette betyr at de fleste ansatte, i tillegg til sin faglige utdanning, har egen erfaring med det å ha opplevd seksuelle overgrep. Hos oss regnes egenerfaring som en spisskompetanse. Vi vet derfor mye om hva som skjer med et menneske som opplever overgrep, vi vet hvilken prosess det er å bearbeide overgrep, og vi blir synlige eksempler på at det er mulig å komme seg videre i livet uten at overgrepene preger hele tilværelsen.

 

Seinvansker

De ettervirkninger, skader eller mekanismer som ofte preger en som er utsatt for seksuelle overgrep kaller vi seinvansker. Ønsker du å vite mer om dette tema, finner du det under fagstoff eller ved å trykke her.

 

Historikk

Senter mot seksuelle overgrep i Telemark så dagens lys i 1997. Det var Jorun Bratli som en engasjert ildsjel, startet Senteret. Et støttesenter for mennesker som hadde vært utsatt for incest/seksuelle overgrep. Hun så behovet for et slikt senter i Telemark, etter at det i flere fylker tidligere hadde blitt opprettet lignende sentre. Senter mot incest i Oslo var det første støttesenteret.

Seksuelle overgrep og incest var veldig sjelden tema innenfor hjelpeapparatet og skolevesenet, og tabuiseringen og mangel på kunnskap om normale reaksjoner etter overgrep var hovedårsaken til at man så behovet for opprettelsen. I begynnelsen av senterbevegelsens historie ble incest og seksuelle overgrep sett på som et kvinneproblem, og ble dermed en del av kvinnebevegelsens arbeid med å avtabuisere. I dag vet vi heldigvis mye mer om temaet seksuelle overgrep, blant annet at både kvinner og menn, jenter og gutter blir utsatt for incest og seksuelle krenkelser, og at overgriperne er både kvinner og menn.

I begynnelsen ble Senteret i Telemark drevet med små marginer både når det gjaldt driftsmidler og ansatte. Frivillige hjelpere var den gang helt nødvendig for at Senteret skulle bestå.

Etter hvert som kommunene i fylket ble kjent med Senteret, fikk man også økt budsjett for hvert år, og dette betød alt for oppbyggingen og utviklingen av Senteret i sin helhet. Etter mye arbeid både lokalt og nasjonalt gjennom paraplyorganisasjonen vår, vedtok Stortinget i 2006 en ny finansieringsordning for alle støttesentrene i Norge. Senter mot seksuelle overgrep i Telemark har i løpet av årene fra 1997 og fram til i dag ekspandert fra en viktig engasjert ildsjel til mange engasjerte medarbeidere med høy kompetanse.

Det at noen av de ansatte ved Senteret har egenerfaring med seksuelle overgrep, har vært en grunnpilar ved alle sentrene i Norge, også hos oss i Telemark. Mennesker som selv har vært gjennom vonde opplevelser i forbindelse med seksuelle overgrep, og bearbeidet disse hendelsene, ses på som en spisskompetanse hos oss. Det at noen av medarbeiderne har erfaringskompetanse er nødvendig i forhold til selvhjelpsarbeidet.

Senter mot seksuelle overgrep i Telemark har siden starten i 1997 alltid hatt som mål å sette brukeren i fokus. Det betyr at det er nødvendig å ha visse prinsipper som alltid skal bli stående: ingen venteliste for samtaler, og alltid være tilgjengelig på telefon. Man trenger ikke henvisning fra andre hjelpeinstanser for å kunne bruke Senteret. Det å få hjelp fra Senteret skal være gratis, og hvilke tilbud og hvor lenge man har behov for å være knyttet til senteret, er individuelt.

Forebyggende arbeid og undervisning har økt kraftig de siste årene. På grunn av økte rammebetingelser og et stort nettverk av blant annet andre hjelpeinstanser, har etterspørselen etter kunnskap om temaet seksuelle overgrep økt. Vi sitter på mye kompetanse i forhold til flere aspekter i arbeidet vårt, og dette har vi endelig kunnet tydeliggjøre med opprettelse av egen kompetanseavdeling innenfor organisasjonen. Forebyggende arbeid har alltid vært en målsetning, men det er først de siste årene vi har kunnet drive systematisk i forhold til undervisning i både grunnskolen, videregående og høyskolen. Dette har også gitt ringvirkninger, ved at man igjen får større etterspørsel etter undervisning, og flere får anledning til å bruke Senteret på eget vegne.

Senter mot seksuelle overgrep i Telemark vil alltid stå overfor nye utfordringer, og utvikle seg i rettninger som samfunnet ellers, men grunnholdninger og hovedfokus vil alltid bestå.

 

 

Incest skal tales ihjel - ikke ties ihjel!